Godgutten Obama.
Obama er en skikkelig godgutt han, folkelig og fin, bryr seg om mannen i gata, og nå går han seg vill i det hvite hus også. Ingen kan argumentere mot at Obama har en ytterst folkelig profil, men er ikke litt av poenget med en president at han skal være litt utilgjengelig. Litt utenom det vanlige, og omgitt av litt mystikk. Folk vil jo helst tro at de har innsatt en slags supermann, som vil møte enhver utfordring stødig i steget og skarp i blikket.
Vi trenger ikke vite hva som skjer i det vite hus, og vi trenger ikke vite hver eneste detalj om presidenten av USA og hans familie. Vi vil bare vite at han har tingene sine i orden, og skulle verden trenge det, så er han parat og klar til å handle. Vi vil ikke vite at presidenter også tviler, at de blir satt fast og trenger hjelp til det ene og det andre. Obama; du balanserer på grensen. Det øyeblikket folk virkelig skjønner at du faktisk er AKKURAT som dem, ikke bedre, ikke verre, da mister den amerikanske presidenten utrolig mye av sin funksjon som modell og idol for det amerikanske folk. Du skal være saltstøtten Obama, han som har alle svarene, og som alle vi andre kan stole på at vil ta det rette valget når det blir nødvendig. Vi vil ikke vite at du ikke klarer å velge mellom pepsi og cola på lørdagskvelden..
Referanse
Stereobrigade Extravaganza
[ang. kommentarer: Dette er en høyt traffikert blogg, din kommentar vil bli lest av mange, tenk deg om. Forøvrig godkjennes alle kommentarer som ikke er spam, men det kan ta litt tid.]